Kunnskap og lenker / Helse, helhet og enhet

Helse, helhet og enhet

Helse, helhet og enhet - refleksjoner over vår forståelse av helse.

Helse er noe av det viktigste i våre liv.

Innenfor feltet alternativ medisin oppfatter man helse som en vital og dynamisk kvalitet. En kvalitet som opererer helhetlig og enhetlig. Selv om denne vitaliteten har fått ulike navn i ulike tradisjoner er beskrivelsene veldig like.

I alternativmedisin søker man ikke å finne den delen av immunforsvaret eller de kroppsfunksjoner der helsen sitter, ei heller å sette sammen psyko-nevro-endokrino-immunologiske konglomerater for å forklare den. Man søker ikke etter en biokjemisk modell eller en organisk forankring der helsen kan måles og veies.

Det betviles til og med om slike fysiske forankringer som kan forklare en helhetlig og enhetlig funksjon eksisterer. Mange tenker at den tilnærming vi har i moderne medisin er å beskrive noen av brikkene i puslespillet, men at det bare vil gi et "dødt" bilde i forhold til den dynamiske virkeligheten.

Naturmedisinske tradisjoner legger til grunn at levende vesener har en enhetlig funksjon og at denne enhetlige funksjonen evner å omhylle, omfatte og gjennomstrømme alle deler av organismen. Altså er helhetlig. Så noe anses å forbinde hele organismen, helheten på en enhetlig måte. Her har man en fenomenologisk tilnærming, fordi man godtar at det er slik det erfaringsmessig fremstår.

Dette er ikke en størrelse man har funnet en fysisk eller målbar måte å bekrefte, men det er mer en funksjon, en egenskap eller kvalitet ved levende organismer. Denne har fått navn som Qi, Eter, Prana, Dynamis og mange andre. Dette er altså ikke en materiell, kvantitativ eller objektivt akseptert størrelse, men en funksjonell eller dynamisk egenskap.

I en slik kvalitative tilnærming er den subjektive opplevelse av helse og vitalitet et verdifull og nyttig element i evaluering av pasient og behandling.

De tre skatter
I gamle Kina delte man disse funksjonene opp i "tre skatter", "San Bao". Dette er Jing, Qi og Shen. Tre slike kvalitative størrelser som beskriver ulike sider ved vår vitalitet.

De er alle fremmede begreper for oss i vesten, men vi skal ta en liten titt på dem for å illustrere hvordan man tenker.

Jing eller essens, er et begrep som brukes for å beskrive den vitalitet vi arver fra sunne vitale og unge foreldre. Jing er altså svekket om foreldrene har en lang sykehistorie, har svekket helse eller er gamle ved unnfangelsen. Jing gir oss evnen til å følge normal progresjon i vår utvikling. At vi lærer å gå, å snakke, holde oss tørre om natten, får kjønnsmodning osv. til riktig tid. Samtidig er Jing et utrykk for vår evne til å få barn, hvor fertile vi er. En svakere Jing gir grunnlag for dårligere helse, treg utvikling, ufrivillig barnløshet m.m. Deler av dette fenomenet har blitt understøtte av medisinsk forskning, men sammenhengen mellom alle Jing sine funksjoner er det enda ikke nok forskning til å kunne bekrefte.

Qi er et utrykk for vitalitet. Hvert organ har sin egen Qi, men det er også en samlet Qi for hele kroppen. Qi er både organets struktur og funksjon. Man tenker seg altså at et organs evne til å opprettholde normal form har en bedre funksjon i forhold til et organ som degenererer. En god Qi vil hindre sykdom, og man legger mer vekt på å styrke, balansere og optimalisere Qi forebyggende, enn å måtte behandle sykdom som følge av en svekket Qi i etterkant. Så lenge kroppen er ungdommelig og holder organer på plass, før det dannes rynker, prolapser eller man "faller sammen" før man begynner å kjenne på at man ofte eller lett blir sliten, har man et Qi overskudd. Tendenser til stadige forkjølelser kan f.eks være uttrykk for en svekket lunge Qi.

Shen er også et begrep uten eksakt oversettelse. Det er både sinn, bevissthet og tilstedeværelse. Er du våken og klar, i stand til å huske det du trenger for å utrykke deg, og komme på det du ønsker å si, har en normal evne til å sovne uten å bli forstyrret av kropp eller sjel så har du sannsynligvis en god Shen. Lider du av søvnforstyrrelser, kommer ikke på hva du skulle si, eller er fjern og sløv, kan det være at det er en svekket Shen som er årsaken. Shen kommer også til utrykk i holdning og "glimtet" i øyet.

De tre skattee er eksempler på kvalitative tilnærminger, tilnærminger som baserer seg på erfaring som er samlet over lang tid, og etterprøvet gjennom historien. Slik erfaringsbasert kunnskap har i dag nesten blitt sett på som verdiløs. Vi lever i en tid der objektiv kunnskap som kan måles og veies nesten har fått enerett når det gjelder å evaluere sykemennesker, behandlingsformer og resultater. Problemet er at det er store deler av det vesentlige i ett menneskes liv og særlig i sykdomsopplevelsen som da skylles ut med badevannet.

For å velge de akupunkturpunkter som hjelper best, trenger man å kjenne til slike begreper. De ulike punktenes virkning og den erfaring som ligger bak er nemlig beskrevet ut i fra en slik terminologi. Du kan altså ikke ta til nytte den erfaring som er samlet uten å gå inn i en slik måte å forstå helse og sykdom.

Helbredelses prinsipper
I den Kinesiske tradisjon er det også beskrevet hvordan Jing kan gi grunnlag for en bedre Qi som kan gi en bedre Shen. Slike sammenhenger har man ikke fokusert på i moderne medisin. Jakten på strukturer og målbare størrelser gjør at man mister slike kvalitative tilnærminger. Når man vurderer om et mennesker er i ferd med å bli friskere over tid eller sykere er slike evalueringer verdifulle.

I alternativ medisin legger man til grunn at kropp og sjel ikke bare opererer helhetlig, men også enhetlig. Endringer i sykdomsbilde, et syndromskifte, eller vikarierende sykdommer kan være tegn på en økt helse eller at man har blitt sykere. Det er ikke nok å si at man før hadde en sykdom og nå en annen, det er vesentlig å vite om dette er uttrykk for en bedring eller en forverring av totaltilstanden.

Slike endringer ved tilfriskning eller økt grad av sykdom er fenomener man knapt har undersøkt i vestlig medisin. Homeopatien har kartlagt dette i større detalj enn andre behandlingsformer.

Den tyske legen som oppdaget homeopatien Samuel Hahnemann (1755 - 1843) samlet sykehistorier ikke bare fra sin egen praksis, men også fra mange av sine kolleger og fra de historiske arkiv han hadde tilgang til. Ved å studere disse kom han frem til ulike prinsipper for hvordan kroppen gikk igjennom ulike faser ved tilfriskning og hvordan disse fasene hadde en motsatt rekkefølge når man gradvis ble kronisk syk.

Slike prosesser er det forsket for lite på. Dette omfattende erfaringsbaserte kunnskapsgrunnlaget legges til grunn når man evaluerer pasienter innenfor alternativ medisin.

Ikke bare helhet også enhet
Det er blitt en stor aksept for å arbeide helhetlig på mange områder de siste 20-30 årene, mens en enhetlig tilnærming enda er under utvikling.

Mest kjent er det gjennom begrepet integrerende medisin, men man kan integrere på ulike nivå. Det kan være man egentlig kun har en helhetlig tilnærming, fordi man bruker flere ulike tilnærminger samtidig. For eksempel gjennom å kombinere vestlig medisin med alternativ medisin, eller å kombinere homeopati med akupunktur og endret kosthold. Det å sette sammen ting fra ulike områder gir kun en større helhet.

Men integrering kan løftes opp til et mer avansert nivå der man søker å forstå hele mennesket og det som presenteres på en enhetlig måte.

Slike tilnærminger er i den andre enden av skalaen enn den som brukes i vestlig medisin. I stedet for å søke etter organiske endringer som kan tas bilde av, endring i biokjemi som kan måles, så søker man subjektet og dets opplevelse av sykdom. Det legges til grunn at dette er en enhetlig prosess og derfor søker man å se alle de aspekter pasienten presenterer på en enhetlig måte. Dette gjøres gjennom å fordype seg i alle aspekter av sykehistorien på en kvalitativ måte, å se etter fellestrekk i utrykk og dynamikk, gjennom å generalisere og abstrahere søker man å finne en tematikk. Å se en slik tematikk er en prosess som krever evnen til mønstergjenkjenning, evnen å tenke enhetlig og trening. Mye av den kliniske treningen på NAN er viet til å trene opp dette.

Denne forskjellen i fokus på hva som er viktig ved helse og sykdom, gir også utfordringer når man skal forske på alternativ medisin.

På NAN bruker vi store deler av det første året i faget integrerende medisin til å drøfte og reflektere og undersøke kunnskapsgrunnlaget for ulike forståelser og tilnærminger til helse og sykdom.

NAN har som mål å forstå de fag der det er aktuelt elementene på en så enhetlig måte som mulig. NAN har utviklet en unik sykdomslære der forståelsen fra vestlig medisin, akupunktur, antroposofisk medisin og homeopati m. fl integreres til en enhetlig forståelse. Legemiddellæren er også et felt der den enhetlige forståelse er sentral.
Alternativ medisin utredningen
NOU 1998:21

Her finner du alternativ medisin utredningen hvor vår undervisningsrektor Andreas N. Bjørndal var med.

Utredningen gir fortsatt en god oversikt over historie og ulike behandlingsformer selv om mye av landskapet på feltet er endret siden 1998.

Du kan laste den ned her:

Eller kopiere denne URL
https://www.regjeringen.no/contentassets/0ab7b0112e184d4c8d2f678f53c1e7d5/no/pdfa/nou199819980021000dddpdfa.pdf
Norsk Akademi for Naturmedisin  | Tlf.: 92495111 | mail@nan.no